Påske betyr appelsin. Appelsin spises best i påskesol. Påskesol nytes helst i fjellet. Fjellet betyr snø. Snø må forseres på ski. Ski i påska betyr påskestemning. Og ringen er sluttet!
Årets utgangspunkt var egentlig Hardangervidda. Men forfall fra turpartner og en lyskestrekk fra undertegnede gjorde det noe usikkert om det ble noen påsketur i fjellet i det hele tatt. Når meterologisk institutt meldte om regn og kliss i hele påska, så ble iveren etter å reise langt for å gå i regn og tung tåke nokså middelmådig. Men formen var såpass at en tur på fjellet var høyt prioritert. Skaden i lysken hadde leget seg, nå var det bare et spørsmål om formen var på plass.
Redningen ble å henge seg på et annet turfølge som skulle gå Trekanten i Trollheimen i palmehelga. Det var meldt en dag med pent vær og det var lørdag før palmesøndag. Med andre ord var det lite stemning for å sitte i bil hele lørdag, så turen startet umiddelbart etter jobb på fredag.
Nå skulle det vise seg at ikke alt var på vår side, etter mye klabb og babb (hvorfor må cluchen ta påskeferie på samme tid som meg?) kom vi oss avgårde og kjørte i retning Oppdal.
Kl 23:00 var skia på beina og nesen hadde retning Gjevilvasshytta. Selv om det var mildt på dagen var det nå blitt såpass kaldt at det hadde frosset. Det fristet lite å klisse med klister, så valget falt på kortfell innover til hytta. Etter 2 timer på kortfell og med alt for tung sekk var endelig Gjevilvasshytta nådd. Og på kjøkkenet ble vi møtt med vertinnen som smilende ønsket oss velkommen og ga oss et rom. Hadde vi hintet, så hadde middagen komt på bordet, men vi var mest interessert i å få oss noen timer på øret og sove litt.
Kl 08:00 på lørdag våknet vi til knall sol, minusgrader og frokost. Havregrøt med sukker, kanel, rosiner og helmelk er obligatorisk i fjellet. Matpakke størrelse diger ble smurt og kvart på 10 var vi på vei mot Jøldalshytta. Sporet var hardt og isete, valget falt nok en gang på kortfell, og denne ble på helt til vi kom til nedkjøringen til Jøldalshytta.
Rundt halv fem var vi fremme på Jøldalshytta etter en super dag i fjellet. Turen ble avbrutt av 2 lange pauser med medbragt appelsin og nistepakke. Nedkjøringen til Jøldalshytta var suveren, temperaturen var akkurat lav nok til at vi slapp gjennomslagsføre.
På Jøldalshytta ventet dusj og middag. Dagens meny var aspargessuppe til forrett, viltgryte til hovedrett og fersken til dessert, og nystekte sveler til kaffen. Det ble etter hvert folksomt på hytta, og vertinna måtte til med to bordsettinger da TTs fellestur kom ramlende inn døra.
På søndag våknet vi til sur vind og overskyet vær. Turen startet rundt kl 9 og gikk om Langvatna. Tur til Trollhetta ble droppet på grunn av antatt dårlig føre og dårlig sikt. Ved Langvatna så ble det rådslått og beslutning om å ha på universalklister ble tatt. Og det viste seg å bli en suksess. Da vi kom og så ned i Gråsjøen så ble det plustelig vindstille, sol fra blå himmel og skyene forsvant som dugg for solen. Rapport fra Trollhetta var knakende god utsikt og super nedfart... På tur ned lia til Trollheimshytta ble det gjennomslagsføre nede i småskogen, det var bare å holde seg lengst mulig unna trær og kratt.
Trollheimshytta kom til syne opp i lia. Solen steiket i tømmerveggen og det var bare å nyte livet på solsiden. Middag ble servert med rømmegrøt og spekemat. Eplekringle til kaffen. Også denne kvelden var det folksomt på hytta. Ryktene ville ha det til at det var 70 middagsgjester. Fellesturen valgte samme rute som oss, så de hjalp til å gjøre det folksomt.
På mandag ble det avgjort at vi skulle ha en hviledag på fantastiske Trollheimshytta. Fellesturen til TT skulle prøve seg på Snota, men lite snø og mye vind gjort at vi ikke hang oss med på den turen. Og de måtte gjøre vendereis på grunn av vind og snø mot toppen. Undertegnede utforsket istedet Folldalen. Etter bålkos og rolig skitur i knall solskinn ble det middag med sodd og appelsinkrem i krumkake til dessert. Til kaffen ble det servert kryddersjokoladekake. Smakfullt! Ute hadde det kommet væromslag og det sluddet. Kanskje ble det bruk for regnbukse likevel?
På mandag ble vi vekket av solskinn og sludd og regn var en saga blott. Etter nok en god frokost var det å manne seg opp til 2 bratte oppstigninger, den første inn til Slettådalen og den neste opp fra Slettådalen og opp til Svarttjønnene ved Blåhø. Med nyrensede ski og kortfell opp den første bakken gikk det rimelig greit med enkelte glipptak. Opp til Svarttjønna ble det lagt om til langfell og bakken ble tilbakelagt i et langt jafs. Turfølget stemte ned et forslag til topptur på Blåhø, så det får jeg ha til gode til neste gang. Vel oppe ved Svarttjønnene var det rast bak en snøfonn før nedfarten til Gjevilvasshytta fristet. Solen skinte fra blå himmel, mens sønnavinden blåste friskt innimellom.
Nede på Gjevilvasshytta rundt kl 4 var det tid for nystekte vafler og kakao før turen gikk videre til Osen, helt øst ved Gjevilvassvannet. Så var det tradisjonen tro en tur innom Grillkroa på Oppdal før turen gikk tilbake til Trondheim.
